Ambassade stress.

Hello Cupcakes!


Warning; This is going to be a loooong blogpost!

I går morges rundt halv fire ble jeg våknet av min kjære pappa, for gjett hva vi skulle?
- Jo, vi skulle til ambassaden, som ligger i Oslo aka fire timer unna.
Jeg tok med meg alle papirer, vann og ett pledd før vi endelig kom oss på veien når klokken nærmet seg fem. Det ble en lang kjøretur - men når du har musikk er alt bra. Når vi endelig ankom Oslo (etter å ha vært i kø i en halvtime - vi kom jo selvfølgelig midt i til-jobb-rushet, men det gikk fint, vi kom oss frem i tide, haha) tok vi oss en tur innom postkontoret får å kjøpe konvolutt med 110 kroner i frimerker - sånn at de kan sende passet ditt tilbake til deg etter de har ordnet med visum, osv.

Step 1, Venting i kø: Så kom vi oss til ambassaden, å jeg må bare være helt ærlig - jeg var så nervøs når jeg stod i den køen, huff-a-meg, vet ikke hvorfor - for alt gikk kjempe fint, men noe med den køen gjorde meg til et nervøst vrak. Halvveis til døra hører jeg mannen som skulle snakke med deg og sjekke pass og papirer (fra andre siden av det gigant gjæret) spør en som stod to plasser forran meg "You have everything, all the papers - the cash? 950 kroner?" (jeg må bare si at jeg finner det utrolig morsomt når amerikanere sier kroner, vet ikke hvorfor - men jeg syntes det er utrolig vittig - ok, moving on..) Det var selvfølgelig når jeg hørte dette at jeg holdt på å få panikk, fordi jeg hadde ingen penger, så jeg så sikkert ut som en idiot der jeg stod å gravde gjennom veska mi fordi mobilen hadde jo tenkt å gjemme seg akkurat når jeg trengte den. Endelig fant jeg mobilen og ringte pappa. Skal ikke oppsummere den samtalen for den gikk vel mest på at jeg var uber stressa og redd de skulle kaste meg ut av køen, hadde jo sått der i omtrent en halv time, ikke søren om jeg skulle stå lenger enn jeg trengte. Så pappa kom med pengene - 900 kroner. Men ikke mer en fem minutt senere fant jeg ut - å ja, jeg har jo ingen penger hva skal jeg gjøre nå, da har jeg jo ikke råd?
Så opp med mobilen igjen, å ringe pappa. "Pappa, det kostet 950 kroner, ikke 900." "Har du ingen penger?" "Emm, nei." "Det har ikke jeg heller, jeg må gå å ta ut da." 
Med andre ord jeg må ha sett ut som en paranoid tulling der jeg stod å så etter pappa, etter omtrent ti minutter kom han med bilen og jeg hadde endelig alle penger, papirer og alt var i orden.
Ti minutter senere var det min tur å få papirer og pass sjekket. (Jeg må bare si at han mannen med porten er blandt de første amerikanere jeg har truffet og alle er så hyggelige. Pluss at jeg syntes at det høres så kult ut når de snakker.)

Step 2, Sikkerhets sjekk: Jeg hadde veske, med mobil og liknende, så måtte ta en blå boks som du tar med inn i sikkerhets sjekken (føltes ut som jeg var på en flyplass, når jeg kom inn dit.) De ber deg slå av alt elektronisk i bagen/sekken så går boksen med tingene dine gjennom en sånn maskin, sånne de har på flyplasser når de sjekker håndbagasjen. Jeg måtte også gå gjennom en maskin, igjen sånn en som de har på flyplasser. Inn i selve ambassaden får du bare ta med deg passet ditt og papirene du trenger. I sikkerhets sjekken (hvis du har ting med deg, som f.eks en veske eller noe sånn) får du en "kvitering" på at det er i en av boksene, det bare en laminert lapp med et nummer på, jeg hadde 34 hvis du lurer, haha.

Step 3, Inne på ambassaden: Når du kommer inn i selve ambassaden står du i ennå en kø, får å betale for visum, osv. Den personen som sitter der ber deg gi passet og alle papirer, han/hun går gjennom dem og sjekker at alt er riktig.
Part 1: Jeg kunne ikke gi inn mitt pass siden jeg klokken syv i morgen drar til Tyrkia for å være der i en uke. Så jeg har det ekstra ansvaret med at jeg må sende inn passet til Oslo, får at de skal kunne lage visum til meg. Derfor er det lurt å finne en time hvor du kan gå uten passet ditt i hvertfall en uke etter intervjuet på ambassaden, kanskje også hele to uker - bare får å være sikker på at du får det tilbake før du skal reise.
Part 2: Når du er å betaler får du en kø lapp, hvor det selvfølgelig står ett nummer, da er det bare å sette seg ned i en av stolene som er der å vente på at det blir din tur. Det kan ta lang tid eller kort tid, det kommer helt ann på hvor mange folk det er som venter. For meg tok det vel en god 15 minutter. Men det gikk så fint så. Når jeg gikk opp til vinduet skal jeg innrømme at jeg var litt nervøs - men det gikk jo kjempe fint! Han spurte bare på norsk og det var ikke noe stress. "Har du vært i USA før?" "Vet du hvor i USA du skal?" "Skal du søke stipend fra lånekassen?" "Har du vært involvert med politiet, og/eller blitt arrester?" "Hvorfor vil du til USA som utvekslingsstudent?" Alt gikk kjempebra, spørsmålene var lette å svare på, det var ikke noe stress i det hele tatt.

Til alle fremtidige utvekslingsstudenter; Sjekk at dere har orden i alle papirer, at dere har et bilde på 5x5 cm, at dere har nok penger(!!). Hvis det er noe som er kjipt så er det å må gå ut av køen på grunn av det er noe tull med papirene dine, eller noe annet. Husk også at hvor mye visumet koster kan ha endret seg fra når dette innlegget ble skrevet. Hvis du lurer på hvor du kan lese mer om hva du trenger å ha med trykk her.


Håper noen får nytte av dette, jeg vet at jeg fikk veldig nytte av innlegg som dette før jeg skulle til ambassaden. Pluss at det er interessant å lese om andres opplevelser, med samme ting.

Ha en flott dag videre,
Helene.