Update: "When nothing goes right, go left."

...I wish it was that simple.

Nå har det gått år og dager siden jeg har hørt noe fra EF, hvertfall når det gjelder vertsfamilien.. Der har det skjedd lite gitt. Men jeg overlever, må bare smøre meg med enda mer tålmodigehet -men jeg tror at mitt tålmodighets-supply snart er borte, jeg har ikke mer igjen i meg snart. Det er frustrerende, men samtidig skjønner jeg jo at det ikke er EF sin feil, hvertfall ikke EF i Norge. Kaskje er det "vertssøster-utvekslingstudenten" som ikke har svart ennå, eller så er folkene i USA bare utrolig treige, ikke vet da jeg. Men jeg vat at ved å mase kommer er ingen vei, så jeg har gitt opp, rar det egentlig siden jeg ikke er en person som gir opp, men jeg kan ikke hjelpe det. For dette er det ikke noe jeg kan gjøre noe med, så alt jeg kan gjøre er å vente.

Annet enn det så kom jeg hjem i går (var utrolig deprimert) og jeg gikk får å hente posten.. Der var det til min glede to brev fra EF. Det var informasjon om informasjonsmøtet som skal holdes her i Kristiansand den 19. Mai og visum søknadspapirer.

Meg og Pappa kommer mest sansynlig til ta en biltur til Oslo en eller annen helg nå snart. Men det kan hende at hele familien heller bare tar en biltur dit, jeg vet ikke ennå. Er bare glad jeg hvertfall har fått noe annet å fokusere på bortsett fra det at jeg ikke har fått noe info om vertsfamilien.

Ha en fortsatt god dag!

Hugs'n'Kisses,
Helene.