6 days left in Norway.

Hei.

I dag er det bare seks dager igjen til jeg reiser. Får å være helt ærlig så er jeg nærvøs, men samtidig så gleder jeg meg. Å være nærvøs før man skal reise bort er det jo ikke akkurat sjokkerende at jeg er. Jeg er sikker på at det er sånn får alle. Men det får en jo til å tenke. Jeg gleder meg, men jeg gruer meg. Jeg gleder meg til å oppleve alt og møte mange flotte mennesker, men jeg gruer meg til å være borte fra familie og venner.

Jeg reiste på hytta i går, vi var der bare en natt fordi du kan vel si at været i dag har ikke vært å flott ("it's raining men, hallelujah" - and so on). Pluss at mamma skal til kiropraktor i morgen (vondt i ryggen), så vi bestemte oss bare for å dra hjem og heller bare dra ut igjrn i morgen, siden det er meldt så fint vær. Her er noen bilder jeg tok mens jeg var der;

Det er fire harer som har bosatt seg på holmen der hytta ligger (ja, den ligger på en egen liten øy som min morfar eier, teknisk sett er øya delt i to, så han eier halve. Jeg har tilbringt hver sommer der så lenge jeg kan huske og jeg elsker det der). Harene er så utrolig søte og tre av dem er fortsatt bare unger.

Jeg liker dette veldig godt, er så kult at måka akkurat har begynt å ta av liksom (ta av ..hæ?)

"Hi there, how's it goin'"

Anywho, så det var det får bildene, jeg må virkelig få kjøpt meg et egen speilrefleks kamera i stedet får å stjele Julie sitt hele tiden (Julie aka min lillesøster).

I andre nyheter, jeg har fått visumet mitt (yey, I'm so excited!), jeg fikk det i går, eller vel, jeg måtte gå å hente det på postkontoret (som er på matbutikker ca. 3 minutt unna). Og siden det var en giga-lang kø (og han duden som ordnet med posten var mega treig!) rakk jeg ikke bussen jeg skulle ta ut til Tømmerstøbrygge, så Julie måtte få venninnen hun skulle ha til overnatting til å hente meg, utrolig pinlig, der står jeg som en dust fordi jeg ikke rakk bussen (oh, the irony). Vel, so du ser overlevde jeg og denne venninnen til Julie er utrolig grei, så det gikk bare bra (Ps. hvis Cathrine noen gang ser dette, takk for at jeg fikk sitte på, håper ikke det var for mye bry). Vi annkom Tømmerstø å fikk kommet oss på hytta. Jeg fikk også to andre brev, fra EF. Det var informasjonen om når jeg skal reise, jeg reiser (helt bombesikkert "Nei, for en bomber er ikke sikker, høhø") på lørdag den 17. Juli - klokken 14.45, fra Gardemoen. Men jeg må møte der 11.45, gøy! (Bortsett fra den delen der jeg må stå opp uber tidlig får å rekke å komme meg til flyplassen i tide (det er da jeg misliker å bo i Kristiansand, når jeg må kjøre den fem timer lange turen til Oslo - oh joy).

Annet enn det skal jeg feire 17 års dagen min på torsdag (siden jeg har bursdag den 26.Juli)

En ting jeg også vil nevne er at jeg har en av de greieste vertsmødrene noen gang hun er så utrolig koselig å snakke med. Har sendt mail og snakket over facebook.Gleder meg så utrolig mye til å møte henne!

Have a nice evening everyone,

Helene.

Q: Når skal dere reise?
Q: Har dere begynt å pakke?
Q: Hvis du ikke skal utveksle i år, hvordan har sommerferien din vært så langt?

13 Days to Go.

Dette er hvor jeg vil tilbringe mine to første uker i USA - Boston, MS.

Det er der jeg skal på L&C campen som varer fra 17/18 Juli og frem til den 31 Juli, etter det går turen til vertsfamilien min i Trout Lake.

Mens dette er hvor jeg har vært den siste uka - Side, Tyrkia.

Jeg kan ikke tro at det bare er 13 dager til jeg reiser, det er ganske uvirkelig og utrolig spennende. Har sendt mye mail med Anna den andre utvekslingsstudenten jeg skal bo med, og har også sendt noe med vertsmoren min. Jeg er så spent og Trout Lake er så utroligvakkert, her er et bilde:

Jeg kan ikke tro at jeg skal bo her i et år! Jeg gleder meg så utrolig mye.

Nesten alt er i orden nå, har fått sendt passet inn til ambassaden, så nå venter jeg bare på å få visumet i posten. Jeg har også fått kjøpt gave til vertsfamilien, har kjøpt ny koffert og jeg er jo så original derfor er den sort (haha, riiiight..) Nå gjenstår det bare å pakke alt og finne ut av åssen i huleste jeg kan pakke et helt år i en koffert - en koffert som skal inneholde 23 kilo maks, hvorav 5-6 av kiloene er kofferten. Ugh!

Det blir nok minimum med blogging før jeg reiser, fordi jeg drar til sommerhuset til familien min på tirsdag og blir der vel litt over en uke.

Det er så rart å tenke på at jeg reiser så snart, men jeg angrer ikke på at jeg tok denne avgjørelsen fordi dette er noe jeg vil gjøre. I'm so excited!

Jeg har en ting til jeg må si til alle utvekslingsstudenter som skal bli americanized;

Happy 4th of July!

Have a lovely vacation,

Helene.

Ps. Hvem av dere som reiser med EF skal på camp?

Ambassade stress.

Hello Cupcakes!


Warning; This is going to be a loooong blogpost!

I går morges rundt halv fire ble jeg våknet av min kjære pappa, for gjett hva vi skulle?
- Jo, vi skulle til ambassaden, som ligger i Oslo aka fire timer unna.
Jeg tok med meg alle papirer, vann og ett pledd før vi endelig kom oss på veien når klokken nærmet seg fem. Det ble en lang kjøretur - men når du har musikk er alt bra. Når vi endelig ankom Oslo (etter å ha vært i kø i en halvtime - vi kom jo selvfølgelig midt i til-jobb-rushet, men det gikk fint, vi kom oss frem i tide, haha) tok vi oss en tur innom postkontoret får å kjøpe konvolutt med 110 kroner i frimerker - sånn at de kan sende passet ditt tilbake til deg etter de har ordnet med visum, osv.

Step 1, Venting i kø: Så kom vi oss til ambassaden, å jeg må bare være helt ærlig - jeg var så nervøs når jeg stod i den køen, huff-a-meg, vet ikke hvorfor - for alt gikk kjempe fint, men noe med den køen gjorde meg til et nervøst vrak. Halvveis til døra hører jeg mannen som skulle snakke med deg og sjekke pass og papirer (fra andre siden av det gigant gjæret) spør en som stod to plasser forran meg "You have everything, all the papers - the cash? 950 kroner?" (jeg må bare si at jeg finner det utrolig morsomt når amerikanere sier kroner, vet ikke hvorfor - men jeg syntes det er utrolig vittig - ok, moving on..) Det var selvfølgelig når jeg hørte dette at jeg holdt på å få panikk, fordi jeg hadde ingen penger, så jeg så sikkert ut som en idiot der jeg stod å gravde gjennom veska mi fordi mobilen hadde jo tenkt å gjemme seg akkurat når jeg trengte den. Endelig fant jeg mobilen og ringte pappa. Skal ikke oppsummere den samtalen for den gikk vel mest på at jeg var uber stressa og redd de skulle kaste meg ut av køen, hadde jo sått der i omtrent en halv time, ikke søren om jeg skulle stå lenger enn jeg trengte. Så pappa kom med pengene - 900 kroner. Men ikke mer en fem minutt senere fant jeg ut - å ja, jeg har jo ingen penger hva skal jeg gjøre nå, da har jeg jo ikke råd?
Så opp med mobilen igjen, å ringe pappa. "Pappa, det kostet 950 kroner, ikke 900." "Har du ingen penger?" "Emm, nei." "Det har ikke jeg heller, jeg må gå å ta ut da." 
Med andre ord jeg må ha sett ut som en paranoid tulling der jeg stod å så etter pappa, etter omtrent ti minutter kom han med bilen og jeg hadde endelig alle penger, papirer og alt var i orden.
Ti minutter senere var det min tur å få papirer og pass sjekket. (Jeg må bare si at han mannen med porten er blandt de første amerikanere jeg har truffet og alle er så hyggelige. Pluss at jeg syntes at det høres så kult ut når de snakker.)

Step 2, Sikkerhets sjekk: Jeg hadde veske, med mobil og liknende, så måtte ta en blå boks som du tar med inn i sikkerhets sjekken (føltes ut som jeg var på en flyplass, når jeg kom inn dit.) De ber deg slå av alt elektronisk i bagen/sekken så går boksen med tingene dine gjennom en sånn maskin, sånne de har på flyplasser når de sjekker håndbagasjen. Jeg måtte også gå gjennom en maskin, igjen sånn en som de har på flyplasser. Inn i selve ambassaden får du bare ta med deg passet ditt og papirene du trenger. I sikkerhets sjekken (hvis du har ting med deg, som f.eks en veske eller noe sånn) får du en "kvitering" på at det er i en av boksene, det bare en laminert lapp med et nummer på, jeg hadde 34 hvis du lurer, haha.

Step 3, Inne på ambassaden: Når du kommer inn i selve ambassaden står du i ennå en kø, får å betale for visum, osv. Den personen som sitter der ber deg gi passet og alle papirer, han/hun går gjennom dem og sjekker at alt er riktig.
Part 1: Jeg kunne ikke gi inn mitt pass siden jeg klokken syv i morgen drar til Tyrkia for å være der i en uke. Så jeg har det ekstra ansvaret med at jeg må sende inn passet til Oslo, får at de skal kunne lage visum til meg. Derfor er det lurt å finne en time hvor du kan gå uten passet ditt i hvertfall en uke etter intervjuet på ambassaden, kanskje også hele to uker - bare får å være sikker på at du får det tilbake før du skal reise.
Part 2: Når du er å betaler får du en kø lapp, hvor det selvfølgelig står ett nummer, da er det bare å sette seg ned i en av stolene som er der å vente på at det blir din tur. Det kan ta lang tid eller kort tid, det kommer helt ann på hvor mange folk det er som venter. For meg tok det vel en god 15 minutter. Men det gikk så fint så. Når jeg gikk opp til vinduet skal jeg innrømme at jeg var litt nervøs - men det gikk jo kjempe fint! Han spurte bare på norsk og det var ikke noe stress. "Har du vært i USA før?" "Vet du hvor i USA du skal?" "Skal du søke stipend fra lånekassen?" "Har du vært involvert med politiet, og/eller blitt arrester?" "Hvorfor vil du til USA som utvekslingsstudent?" Alt gikk kjempebra, spørsmålene var lette å svare på, det var ikke noe stress i det hele tatt.

Til alle fremtidige utvekslingsstudenter; Sjekk at dere har orden i alle papirer, at dere har et bilde på 5x5 cm, at dere har nok penger(!!). Hvis det er noe som er kjipt så er det å må gå ut av køen på grunn av det er noe tull med papirene dine, eller noe annet. Husk også at hvor mye visumet koster kan ha endret seg fra når dette innlegget ble skrevet. Hvis du lurer på hvor du kan lese mer om hva du trenger å ha med trykk her.


Håper noen får nytte av dette, jeg vet at jeg fikk veldig nytte av innlegg som dette før jeg skulle til ambassaden. Pluss at det er interessant å lese om andres opplevelser, med samme ting.

Ha en flott dag videre,
Helene.

Update: Ny vertsfamilie?

Hello Earthlings!

"Yes I'm a nerd, and I don't care what you stink, oh.. I mean think."

Så i dag fikk jeg en telefon fra EF. Hun som ringte sa at de i USA hadde lett etter familie til meg og om jeg var interessert i å bo hos noen som hadde hester, og om det var greit og alt sånn. Jeg svarte jo selvfølgelig ja at det hørtes kjempe fint ut - and so on, and so forth.
Og hun sa at hun skulle si i fra til de i USA at det var helt greit, og at jeg ikke hadde noe i mot å bo der. Så sa hun at EF ville komme tilbake til meg når de hadde fått svar fra USA.

Jeg kan helt ærlig inrømme at jeg har aldri i mitt liv vært så forvirret før. De har liksom allerede ringt meg å sakt at ja, det er i Goldendale du skal bo - bla, bla, bla..
Men er det ikke det lenger nå plutselig?

Jeg får vel bare vente å se, la oss krysse fingrene får at det er et sted hvor det er varmt året rundt.

I morgen skal jeg ta den siste dosen med hepatitt B, og hvis jeg ikke har nevnt det før (som jeg sikket har, men har glemt - fordi jeg begynner å bli senil - eller som mamma kaller det jeg har fått litt alsimer-light, Ha-ha.) skal jeg på ambassaden den 21. Juni, og den 23. Juni reiser jeg til Tyrkiaaa ♥

Have lovely day,
Helene.

I guess we really are fighting for nothing.

NOTE: Skrev dette innlegget når jeg var veldig pissed off, så unnskyld for at jeg høres utrolig bitchy ut.

For noen dager siden fikk jeg beskjed av EF at jeg ikke var påmeldt L&C campen, de hadde gjort en feil - de hadde ikke meldt meg på.
Jeg blir så utrolig frustrert! At det går ann, jeg skjønner at - ja, de har mange studenter og mye papirer å holde orden i. Men det er fordet om veldig dårlig at de ikke greier å LESE hva som står. Jeg søkte for søren i August - AUGUST! Og nå finner jeg ut, "å nei, du er ikke meldt på noen camp", det gjør meg så grenseløst irritert.

Og for å være helt ærlig så syntes jeg rett og slett at sånne ting burde de holde orden på, men siden de ikke har greid det kan det hende at jeg ikke kommer på camp. Så jeg står på venteliste. Hvis ikke jeg kommer på campen på grunn av DERES feil så vet jeg helt ærlig ikke hva jeg gjør, men det kommer ikke til å være positivt. Fordi jeg er så lei av å oppføre meg som om alt er fryd og gammen.

Jeg er lei av EF sin dumme feil.
Jeg er lei av skolen.
Jeg er lei av at jeg enda ikke vet noe om vertsfamilien.
Jeg er rett og slett bare utrolig lei av alt!

Annet enn det har jeg time på ambassaden den 21 Juni - klokka 10. Meg og pappa må stå opp, jeg vet ikke en gang hvor tidlig får å kjøre til Oslo. Men vi får ta det når den tid kommer.
Det positive er at sommeren nærmer seg med stormskritt, og dagene er fulle av sol og varme - Deilig.

Jeg får bare fokusere på det positive, sant? Det er jo det de alltid sier, men akkurat nå sier jeg Bull shit! til det. For jeg er lei av EF sine feil og av alt det her tullet.

Ha en fortsatt flott streik (Oh yeah, vi har streik - æ liår de!),
Helene.

Update: "When nothing goes right, go left."

...I wish it was that simple.

Nå har det gått år og dager siden jeg har hørt noe fra EF, hvertfall når det gjelder vertsfamilien.. Der har det skjedd lite gitt. Men jeg overlever, må bare smøre meg med enda mer tålmodigehet -men jeg tror at mitt tålmodighets-supply snart er borte, jeg har ikke mer igjen i meg snart. Det er frustrerende, men samtidig skjønner jeg jo at det ikke er EF sin feil, hvertfall ikke EF i Norge. Kaskje er det "vertssøster-utvekslingstudenten" som ikke har svart ennå, eller så er folkene i USA bare utrolig treige, ikke vet da jeg. Men jeg vat at ved å mase kommer er ingen vei, så jeg har gitt opp, rar det egentlig siden jeg ikke er en person som gir opp, men jeg kan ikke hjelpe det. For dette er det ikke noe jeg kan gjøre noe med, så alt jeg kan gjøre er å vente.

Annet enn det så kom jeg hjem i går (var utrolig deprimert) og jeg gikk får å hente posten.. Der var det til min glede to brev fra EF. Det var informasjon om informasjonsmøtet som skal holdes her i Kristiansand den 19. Mai og visum søknadspapirer.

Meg og Pappa kommer mest sansynlig til ta en biltur til Oslo en eller annen helg nå snart. Men det kan hende at hele familien heller bare tar en biltur dit, jeg vet ikke ennå. Er bare glad jeg hvertfall har fått noe annet å fokusere på bortsett fra det at jeg ikke har fått noe info om vertsfamilien.

Ha en fortsatt god dag!

Hugs'n'Kisses,
Helene.