En måned igjen..

Hei alle sammen, 

Det er en stund siden nå, mer korrekt en og en halv måned siden jeg skrev sist. Men helt ærlig var jeg bare ikke interressert i å skrive, har ikke følt for det. Men hvertfall, her er jeg og det er Mai allerede. Tiden her i USA har gått utrolig fort, der er rart å tenke på at om akkurat en måned, på denne tiden av dagen (13:42), kommer jeg til å stå på flyplassen i Kristiansand å klemme familien min. Jeg kan ikke tro at det er så nærme, jeg kan neste ta på det. Det er utrolig.

Jeg gleder meg så inderlig mye til å se alle mine kjære igjen, til å se kjente fjes, til å gi mange, mange, mange klemmer. Jeg er så klar for å reise hjem.

Så jeg tenkte jeg kunne snakke litt om hvordan det har vært her i USA de siste 10 månedene. Jeg vil bare si til alle dere fremtidige utvekslingsstudenter der ute, at det er ikke lett å reise fra Norge, du tror kanskje at det er det når du tenker på det nå. Men det er det ikke, det kommer til å være tider hvor du helt ærlig ikke vet hva du skal gjøre, tider hvor du har det vanskelig og alt du har lyst til er å reise hjem, jeg har følt det, jeg vet hvordan det er. Og det er ikke lett, men hvem sa at livet er lett?

Alt jeg vet er at hvir du reiser, så kommer du til å oppleve ting som mennesker flest aldri får muligheten til å opplever, og det er verdt det. Tross alt som er vanskelig, og kanskje vondt, så er det verdt det. Hvert øyeblikk er verdt det. Alt sammen. Jeg vet at jeg kommer aldri til å angre på at jeg reiste hit, jeg har opplevd så mye dette året, og jeg har lært så mye om meg selv, om folk rundt meg her og hjemme, og om kultur og språk.

En ting jeg bare vil si om Norge og USA er at de er så utrolig forskellige, det er som en annen verden over her, det er hvertfall det jeg har funnet ut mens jeg har vært her. Den første tingen jeg la merke til når jeg kom hit var at omtrent alle amrikanere er veldig, veldig imøtekommende, og veldig interessert i utlendinger. Noen ganger kan det bli litt mye. Og jeg kjenner bare en person som minner meg nogelunde om en normann. For all folk her er veldig, super vennlige, og det kan til tider bli litt mye, hvertfall for meg. Jeg vet det høres forferdelig ut. Vil jeg liksom at folk skal være slemme?

Nei, jeg vil ikke det men, du merker det kanskje ikke når du er der hjemme nå, men når du kommer til USA så finner du ut at normenn er generelt ikke veldig vennlige folk, det er den største tingen jeg har lært siden jeg har vært her. En annen ting er noe du MÅ huske, og det er at amerikanere takker for alt og sier vær så snill konstant.

Et eksempel er, hvis jeg sitter hjemme i Norge med familien min og spiser middag, og jeg vil at de skal sende meg saltet, eller noe liknende, sier jeg; "gi meg saltet" eller "send saltet"
Mens her i USA ville der vært; "kan du være så snill å sende saltet"

Jeg vet at det er sånn det er i  mitt hus hjemme i Norge, jeg vet ikke om deg. Men det jeg vil si er bare at husk å takke og bukke hvis noen gjør noe for deg, det er noe som er helt nødvendig for at du skal kunne trives med menneskene du bor med. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Det kommer kanskje til å virke rart i begynnelsen, men etter en stund blir du vandt til det, og det er som en refleks, det kommer av seg selv.

Ting jeg har skrevet om her kan være ting som ikke alle andre utvekslingsstudenter har opplevd, men dette har vært min erfaring med dette landet og menneskene her. Jeg bor i en liten bygd, hvor alle kjenner alle, og kanskje det er derfor alle er så vennlige, kanskje hvis du bor i en større by da er folk ikke så vennlige, jeg vet ikke. Men dette er hvertfall hvordan det har vært for meg.

Jeg håper noen der ute får bruk av dette og hvis du velger å reise kommer du ikke til å angre på det, det er en halt unik opplevelse som ikke kan måles med noe annet, og du lærer så utrolig mye.


Hilsener fra Amerika,
Helene