10.12.2010, det er ikke alltid lett.

Hei alle sammen!

Den er lenge siden jeg har skrevet nå, og får å være helt ærlig har det ikke skjedd så mye, mine dager har for det meste bestått av skole, hjem, møkke/feie, lekser, middag, sove. Jeg har falt inn i en utrolig kjedelig rutine, noe jeg hater! Jeg kom ikke hit får at ingenting gøy skulle skje, og jeg ser bare at alle rundt meg koser seg med sport, og vise versa, mens her er jeg sittende fast i Trout Lake, med ingenting å gjøre. Jeg vet at jeg sikkert tar ting helt ut av proporsjon akkurat nå, men en gang i bland er det vel lov med et syte innlegg. Jeg kan ikke alltid ha det helt tipp på topp.

Å være utvekslingsstudent er ikke alltid lett, det er alltid forskjeller mellom forskjellige mennesker, og det her jeg virkelig merket etter jeg kom hit. Jeg har merket hvor mye vanskeligere det er. Fordi å være utvekslingsstudent er ikke alt bare flott og bra, som de fleste ting har det også sine baksider. Og noen av dem er forskjellene i kultur, forskjellene i mennesker. Jeg har merket den siste mest, helt klart, jeg tror at amerikanere generelt er veldig mye mer høflige enn nordmenn, jeg tror at de har helt andre vaner. En ting jeg har kommet til en konklusjon om er at de overalt er et veldig opptatt folkeslag. De må alltid ha noe og gjøre, og jeg kan virkelig merke at dette har påvirket meg, jeg føler at jeg alltid må ha noe og gjøre.

Overalt er det sider ved ting her jeg virkelig liker og sider jeg ikke liker. Jeg både liker og misliker at jeg bor i en ørliten by med rundt 1000 innbyggere. Jeg hater at jeg føler meg utrolig isolert her jeg bor, som om jeg ikke kan komme meg noen sted. Det er helt klart en av bakdelene ved å bo såpass langt unna en større by. Når jeg var hjemme i Norge kunne jeg ta bussen inn til sentrum av Kristiansand når jeg ville, og jeg tror at på mange måter tok jeg det forgitt. Mens her er jeg avhengig av at noen kjører meg til Hood River, og det må bli planlagt, jeg kan ikke bare gjøre det spontant. Noe som til tider (sånn som i dag) plager meg utrolig mye.

Det er ikke det at jeg ikke liker meg her, fordi det gjør jeg virkelig, men det er bare at noen ganger føles det ut som om jeg lever inni en liten boble som uansett hvor mye jeg prøver å sprekke den, den vil ikke sprekke. Jeg elsker virkelig Trout Lake, men noen ganger er det bare utrolig frustrerende og ikke ha den friheten man har når man bor i en større by, med offentlig transport.

Det var alt for i dag, jeg skal prøve å få lagt ut et innlegg i morgen om basketball kampen jeg var på i dag.

Varme hilsener,
Helene (amerikafareren)