You know what, you can’t see it, but underneath my sunglasses, I’m rolling my eyes.

Hello Cupcakes.


Akkurat nå sitter jeg i matte timen. Denne dagen har gått fortere enn vanlig, vanligvis føles det ut som den pågår for evig, siden vi er helt til halv fire - på skolen.

Men hvertfall poenget.
En venninne av meg sin venninne har fått vertsfamilie. Helt sykt, ikke sant? Jeg mener det er jo ennå bare Januar, den femte får å være korrekt.

De denne jenta kom til har tydeligvis vært vertsfamilie i 13 år, jeg tenkte bare "Woooow" når jeg fant ut det. De har en hel haug meg erfaring, det er jo veldig bra da.
Jeg håper så inderlig på å få familie snart, eller hvertfall innen en eller to månder før jeg reiser - men vi får se, det er jo ikke alltid det skjer.
Men jeg venter hvertfall i spenning på den telefonen fra EF. Jeg er til vanlig egentlig en veldig tolmodig person, men ikke denne gangen, jeg har aldri vært så utålmodig i mitt liv og det værste er at jeg vet jo ikke når de kommer til å ringe..

Det er som å grue seg til en tannlege time som aldri kommer, bortsett fra at jeg gruer meg ikke - jeg gleder meg.

If it only was that easy. Then I'm guessing everyone would be a pill-addict.

Det har vært så utrolig kaldt ute i det siste, (jeg bor i Kristiansand) det er is helt fra hamresanden til varodd broa - noe som ikke har skjedd på årevis.

Så langt har jeg hvertfall oppdatert oftere (Yey me!).

Feel free to leave a comment, it will be appreciated!

Love Always,
Helene.