Full Gass, Sneile fart.

Er jeg den eneste som syntes at tida går så utrolig sakte?

Jeg har lyst til å reise nå, ikke i morgen, ikke neste uke, nå!
Jeg har lyst til å stå gråtkvalt på Gardemoen å reise fra alt jeg noengang har kjent. Jeg vil kjenne sommerfuglene i magen, føle spenningen krible i tærene.
Jeg vil ha alt det, men det er så lenge til, så altfor lenge. Jeg vil ikke sitte her i klassesommet mitt i Kristiansand å høre på at læreren nok en gang bruker hundre år på å forklare noe hun kunne brukt en settning på å få oss til å forstå (som er noe vi allerede vet!).

Jeg gruer meg, jeg gleder meg. Jeg har lyst til å skrike av glede og gråte av tristhet.
Jeg vil bare reise nå. Såklart vil jeg ikke reise fra alt og alle, men samtidig vil jeg det. Jeg vil utforske verden, se nye plasser, bli mer selvstendig. Jeg vil oppleve alle tingene, høytidene, folkene. Jeg har lyst til å kunne snakke engelsk hver dag og føle meg behagelig mens jeg gjør det. Jeg vil ha muligheten til å gå på Wal-Mart vær dag. Kunne kjøpe en CD uten at det koster det hvite ut av øya. Det vil jeg.
Og om 9 korte måneder skal jeg det, jeg kan ikke tro det og gleder meg så utrolig mye. Jeg tror aldri jeg har kunnet snakke så utrolig lenge om et emne uten å syntes det blir kjedelig etter en stund. Men dette er noe jeg aldri kommer til å gå lei av, hvist det en gang er mulig blir jeg bare mer og mer spent ettersom jeg får vite mer om det og hvor mye jeg har ivente til neste år.

Koselig å få kommentarer.
Si i fra hvist du også skal på utveksling neste år :)

In a while crocodile!